Bryllupskake fylt med bringebær- og pasjonsfruktmousse
Mitt tantabarn Stina og hennes Fredrik har gifta seg. Jeg gikk høyt ut og ville lage ei kake de sent vil glemme. Det tror jeg faktisk jeg klarte!
|
|
Det går år og dag mellom hver bryllupskake jeg lager. Forrige gang var det 16 år siden sist – den ble laget til Catrin og Steinar Sagen. Veldig stas!
Denne gang skulle kaka lages til tjukke slekta. Om jeg var mindre nervøs av den grunn? Svaret er nei. Det er alltid mye nerver involvert når jeg baker bryllupskake. Alt hviler på mine skuldre – det er et ork å lage en så svær kake hjemme på kjøkkenbenken (foretrekker å ha en kjevlemaskin, et kjølerom, redskap og arbeidsflater som i et konditori) og ikke minst – det er masse, masse jobb. MEN – det er jo DETTE som er gøy! Særlig pynting og dekorering (som er min sterke side), men jammen tror jeg at jeg traff godt på smakene inni kaka også.
Stina (mitt første tantebarn) og Fredrik ønsket seg noe friskt, gjerne pasjonsfruktsmak. Ganske tidlig fant vi også ut at den skulle være glutenfri. (Det er maaange glutenintolerante i vår familie). Vi lurte en stund på om vi skulle lage en soft glasur (type ostekrem) og ha massive bunner stablet på hverandre, men fant ut at sånne massive kaker ikke egnet seg særlig godt som bryllupskake.
|
Det passet liksom ikke helt med vanlig bløtkake heller, så da ble det en liten mellomting. Jeg lagde to typer mousse – en med bringebærsmak og en med pasjonsfrukt. Så ble kakene trekt med sukkerpasta og dekorert med et lass med friske roser.
Stativet var innkjøpt fra Kina via ebay, men da min bror fikk se det (proff modellmaker) ristet han på hodet og sa, det der kan jeg lage mye bedre! TAKK og PRIS! Stativet til Tron-bror var så mye mer solid enn det opprinnelige. Tykkere plater, solide, tykke og tunge søyler og ikke minst – lett å sette opp. Jeg var ikke et øyeblikk nervøs for at kaken skulle tippe, selv om begge de to nederste etasjene ble spist opp. Stativet fra bror ble justert noe i forhold til Kina-varianten, slik at det ble større mellomrom mellom lagene (plass til flere roser..) – altså litt høyere søyler.
Som nevnt – kaka skulle være glutenfri. Jeg har aldri bakt med glutenfritt mel før, men ble gledelig overrasket. Det gikk som en lek. Superluftige og supergode bunner ble laget av denne oppskriften:
Glutenfritt sukkerbrød
1 egg
30 g sukker
30 g glutenfritt mel (semper mix fin)
1/4 ts bakepulver
Til 24 cm: 4 egg
Til 26 cm 6 egg
Pisk tykk og god (lysegul) eggedosis. Sikt inn det tørre – litt etter litt. Pass på at det ikke blir klumper. Helles i form og stekes på 160 grader nederst i ovnen i ca. 45 min.
Pasjonsfrukt og bringebær. Jeg hadde en liten rest av frossen pasjonsfruktpure i fryseren, men altfor lite. Derfor måtte jeg lage den selv. Problemet med å lage denne pureen selv er at frukten sjelden er godt nok moden. De runde harde pasjonsfruktene har mye mindre smak enn de som er innskrumpet og skrukkete. Jeg kjøpte en kilo, men de fleste var runde og harde som golfballer. Resultatet er at det kun smaker kraftig syrlig, uten den «tropiske» smaken. (Av den grunn vil jeg anbefale deg å kjøpe pasjonsfruktpure ferdig – frossen). Sist jeg kjøpte pasjonsfruktpure var det hos Jacobs (Meny?) på Majorstua i Oslo. For å dempe den syrlige smaken noe blandet jeg pasjonsfruktpuree med redusert, frisk appelsinjus.
Bringebærene lagde jeg syltetøy av. Kokte det lett og tilsatte litt sukker + certo, så det tyknet. Rennedne syltetøy ville gjort denne kaka for bløt og svampete. Selve bringebærmoussen lagde jeg av ferdiglaget saft. Mer om det lenger ned.
Pasjonsfruktpure
Innholdet i ca. 1 kg pasjonsfrukt has i en kjele. Tilsett 2 dl vann. Varmes lett (for å frigjøre mest mulig smak). Hell over en sikt og la renne godt av over tid (rør med en sleiv). Kast frøene. Av denne mengden med frukt fikk jeg ca:
450 ml råsaft av pasjonsfrukt som jeg tilsatte
100 g sukker
Så kokte jeg inn 1 liter frisk appelsinjus (ferdigkjøpt) og reduserte den til 5 dl. Pasjonsfruktjus og appelsinjus ble så blandet 50-50.
|
|
Okei, da er dagen kommet – jeg skal lage bryllupskake! Lagde tre flate bunner (av 12 egg) og stakk ut den største og den minste kaka. De andre bunnene ble kraftig barbert. Jeg bestemte meg for å ha kun ett godt lag med krem i de tre andre kakene – mye fordi kremen er kompakt og bunnen svært myk. Ville ha mye kakebunn og passe med krem.
|
|
Jeg rakk ikke å lage egen bringebærpure, derfor tok jeg en snarvei. Kjøpte den beste safta i klassen (nei, jeg er ikke sponsa) og blandet den sånn:
Bringebærmousse
0.5 liter ublandet bringebærsaft
8 plater gelatin
1 liter pisket kremfløte
Pasjonsfruktmousee
0.5 liter ferdig søtet pure
140 g melis (tilsettes i kremen)
8 plater gelatin
1 liter kremfløte
|
Slik gjør du: Legg gelatinplatene i iskaldt vann i min. 5 minutter. Pisk kremen slapp. Sett kjølig. Varm halvparten av saften og smelt gelatinen i saften. Hell resten av saften i den varme safta og bland sammen med kremfløten. Helles i en beholder og settes i kjøleskap. (Har du ringer på kakene kan du støpe moussen rett i kakene).
Så brukte jeg ca. 1 liter kremfløte (tilsatt 6 ss sukker) til å stryke opp alle kakene.
|
|
Altså, jeg skulle så gjerne hatt justerbare kakeringer til alle kakene. Det hadde jeg ikke. Derfor måtte jeg lage moussene dagen før, piske de glatte etter at de hadde stivnet og ha i sprøytepose. Så fordelte jeg kremene på kakene. Ikke det mest ideelle men sånn måtte det bli. Fordelen med å bruke ringer er at du kan støpe moussen rett i kakene og la de stivne. Teksturen på moussen blir lett og porøs og kaka får skarpere kanter når de skal strykes opp med krem.
Men, det gikk da på et vis. De ble ikke så skarpe og fine i kantene, men det var egentlig sukkerpastaen som ga meg mest hodebry….
|
Lagde sukkerpastaen selv,
du finner oppskrift her. Den var ferdig et par dager i forveg, derfor måtte den kjøres myk igjen i en kjøkkenmaskin med krok. Justerte litt for å få mindre fasthet – tilsatte litt vann, men plutselig var det for mye. Den ble nesten som glasur, og jeg måtte starte forfra igjen og tilsette masse melis for å få den fast nok. Selve pastaen er fin å kjevle, men til en fem etasjers kake måtte jeg ha et realt flak til den største kaka. Ettersom kakene var så myke ble det vanskelig å legge på sukkerpastaen pent. Det var jeg ikke særlig fornøyd med! Sukkerpasta består av melis, potetmel og sitronsaft (+ gelatin) og er svært søt, derfor ville jeg ikke at den skulle være for tykk, samtidig måtte den være såpass tykk at den ikke revner når den legges på. Det viktigste er kanskje at den må være kjevlet så jevn som mulig. Denne pastaen stivner raskt. Det betyr at man må jobbe fort. Når den er lagt på blir den helt hard utenpå.
Kakene ble veldig enkelt dekorert med små hjerter av eggehviteglasur og en kant rundt nederst – også av eggehviteglasur (du finner oppskrift på eggehviteglasur her)
Vel fremme i festlokalet skar jeg ut midten der søylene skulle inn. Det ble gjort på denne måten: En grillpinne stikkes inn i hullet under kaken. Så er det å sette søylen midt på hullet og kutte med kniv rundt. Fjern alt av kake i hullet der søylen skal stå. Så skrus kaka sakte men sikkert sammen.
Jeg kjøpte maaaaasse roser. 6 pakker er ikke med på bildet! I tillegg måtte jeg «låne» noen fra diverse dekorasjoner. Toppen til høyre er laget av sukkerpasta og stukket ut med en pepperkakeform. Så er den igjen satt på to ringer satt sammen med eggehviteglasur. Bokstavene er stukket ut med utstikkere og pilen – laget for hånd og satt på med eggehviteglasur. Den sto og tørket et døgn.
Tada! Og der sto den. Rosene holdt kjempefint natten over på kjølerom, måtte bare tette noen få hull. Da de skulle skjære i kaka fjernet vi bare rosene og la de i glassboller.
Beregnet litt kant på alle kakene, men feilberegnet plassering av den nederste kaka sånn at den på den ene siden gikk i flukt med fatet den sto på (gremmes, altså..) Rosene tar heldigvis all oppmerksomhet!
Så var Stina og Fredrik gift! Første tantebarn down – only 12 to go! Hurjedamej…