Ti ting du egentlig ikke trenger å vite om meg
Ti ting du egentlig ikke behøver å vite om krem-elin
1. Jeg er ganske lat.
Men det var visst Albert Einstein også. Eller var det en annen flinkis? Poenget er at late mennesker finner korteste vei til løsningen. Tror jeg, da. Kremt.
2. Familiefæn
Jeg er minst og mest bortskjemt i en søskenflokk på fire. Bor på Jessheim og er gift og har en datter på snart åtte som heter Martha etter sin farmor, og Edvin på ti år. Mannen min gjorde meg mo i knærne allerede i 1992, mens vi begge jobbet i bakeri. I 1998 ble vi gift. Han ønsker ikke nærmere omtale, men baker ikke brød lenger, noe du kan se her. Mann og barn er hekta på motoriserte farkoster og kjører snøscooter, atv, cross og enduro. Da jeg var liten sa jeg at jeg ikke skulle flytte lenger enn over plenen når jeg ble voksen. Sånn ble det (nesten).
3. Livretten min har vært joikakaker
På andre plass kom blodklubb. Skikkelig nese for gourmet-mat denne dama her, altså.
I dag syntes jeg joikakaker på boks minner om kattemat. Retten har derfor utgått fra favoritt-mat-lista. I dag spiser jeg det meste av mat, men er total-avholds når det kommer til sushi. Har en skikkelig mental sperre. – Du dør ikke av å spise sushi, da Elin!, sier folk. Kom ikke her. Det kan du faktisk. Bare spør Nina Stensrud Martin. Hun overlevde. Så vidt.
4. Jeg er et kattemenneske
Så ikke prøv å få meg til å klappe bikkja di. Jeg hører du sier den er snill, men det sier dem alle. Da jeg var liten måtte jeg noen ganger gå forbi et hus der en hissig hund løp i en streng. Det var så skummelt. Av og til kom matmor ut for å berolige oss. Hun hadde en stemme som klipt ut av en skrekkfilm. – Du er ikke redd for’n Roy, du vel? Nærmes hvisket hun til meg. (Det var bikkja som het Roy). Grøss. – Neida, sa jeg, og rygget vekk fra det glefsende dyret. Jeg har lite til overs for voksne som ikke tar på alvor at hunden deres kan være skremmende for andre.
5. Ikke særlig opptatt av klær og moter
Mens søstra mi begynte å krølle luggen og kline på svart sminke på øya allerede i sjette klasse, har jeg aldri klart å finne motivasjonen. Klær er noe man må ha, men hver gang jeg skal kjøpe noe til meg selv ender jeg opp med å kjøpe klær til ungene. Finner jeg ei bukse jeg liker kjøper jeg gjerne to. På salg.
Lykken er å stå på en scene! Ja, faktisk. Det er så gøy å spille revy og teater. Favoritt-rollen var kanskje Heksa Hvit i stykket om Narnia. Har vært med i det lokale amatørteateret på Jessheim i mange år, men nå er det maaange år siden jeg sto på en scene. Gikk på Romerike folkehøgskole sammen med en flokk flinke folk som skinner om kapp med stjernene i dag. Liker å sole meg i glansen deres.
7. Jeg har vunnet en bil og flust av ferier
Og nei, det var ikke tilfeldig. Digger skrivekonkurranser og er en kløpper på slagord og historier som går rett hjem. Bilen var en Skoda Fabia og ferieturene har gått til Frankrike, Portugal, Danmark og Italia. Så vant jeg en bli-ny-dag en gang. Joda, det var jo fint å bli dolla opp for en dag. Men jeg ville heller hatt andrepremien – en tur til Milano..
8. Tror på Gud
Tro er noe veldig personlig, men hvorfor er det så vanskelig for folk å si at de er kristne? Jeg syntes alle må få tro det de vil. For meg funker det å ta en prat med Jesus i ny og ne.
9. Elsker å spille høy musikk
Jeg har to storebrødre som oppdro meg musikalsk. Den ene dro stereoanlegget inn i stua så snart foreldrene våre var ute av huset. Eldstebror Knut lot ingen andre få sette på platene, bortsett fra han selv. Vi digga David Lindley, Supertramp, Toto, Dire Straits og Roxy Music. Nest eldste bror sprengte trommehinnene hver mandag på vei til tensing. I hans Volvo Amazon dirra bassen så kraftig at mitt permanet-krølla hår fikk ekstra fall. Tron spilte Eric Clapton, Petra og Jerusalem. Og så er jeg ganske så stolt at det var jeg som introduserte dem begge for Mezzoforte. I en alder av tolv år. I dag får jeg beskjed av barna om å SKRU NED MUSIKKEN A MAMMA!!!. For tiden er det «All I need is a miracle» med Mike & The Mechanics som drønner i kjøkkenveggene.
10. Jeg har aldri slanket meg
I mitt voksne liv har jeg etter to graviditeter både hatt runde bollekjaker og rett og slett vært radmager. Er oppvokst på Olaboller (skolebrød) og etter skolen gikk jeg ofte rett bort i bakeriet for å finne noe å spise. Ingen sa noe om usunnhet. Jeg la aldri på meg. Det gjør jeg nå. Alle kakene jeg lager deler jeg ut til venner og familie, men ja – vi spiser nok mer kaker her i huset enn gjennomsnittlig. Filosofien min er – alt med måte. Tror trivsel og god helse kommer med et sunt forhold til mat og kropp.
