The winner takes it all

De to andre i min klasse var bloggen Cake please, drevet av Ida Gran-Jansen og Siv baker og steiker, som Siv-Gøril Romsdal står bak. Ut i fra kriteriene mente jeg å ha gode vinnersjanser.

Jeg kom til det skulle starte kl.1700 og havnet ved siden av My little kitchen-Thea. Super-søt, skikkelig flink jente fra Bergen som stilte i junior-klassen. Hun har en veldig fin blogg, og har allerede (til tross for sin unge alder) blogget lenge. Sjekk den ut!

Da jeg så VG-fotografen begynte å knipse bilder av Ida Gran-Jansen lenge før prisutdeligen startet ante jeg at dette ikke gikk veien. Det var hverken min eller Thea sin dag. Vi vant ikke noen av oss. Ida og bloggen Cake please stakk av med seieren, og jeg? Jeg fikk et glass brus, hilst på noen blogg-kollegaer, gratulert hovedpris-vinner Trine Sandberg og gitt noen klemmer til kjente fjes.

Det er aldri gøy å tape. Jeg hadde jo så trua! Da jeg satte meg foran pc’n i dag tidlig sto det: Antall personer inne på krem.no: 1. The winner takes it all, tenkte jeg. Så da telefonen plutselig ringte og mannen presenterte seg fra Aftenposten rettet jeg meg litt i ryggen sa til meg selv:  hey – noen har lagt merke til deg, gitt! Mannen i andre enden sa; – Du er jo så god kunde hos oss, så jeg tenkte å gi det et meeeeeget godt tilbud på vårt Historiske magasin?  

Rødme.

Åh, dette har egoet ditt godt av, ville mannen min sagt.

Tapet svei. Men jeg kommer meg fort igjen. For hva skulle jeg gjort med førstepremien som var en tur til jungelen i Amazonas? Jeg som hater mygg og får feriemage og dårlige nerver bare jeg passerer sikkerhetskontrollen på Gardermoen? Den premien passet mye bedre til Ida.  

Etter å ha tenkt meg om er jeg veldig, veldig fornøyd med å være blant de utvalgte taperne. Og jammen skal Ida Gran-Jansen ha all ære, for hun har en veldig fin blogg. Gratulerer med seieren Ida! Og bare så det er sagt – jeg er så glad for alle som følger meg og som liker krem.no. I går haglet det med god-ord. Dere er verdens beste, og det er for dere jeg lager denne bloggen. Ikke først og fremst for en jury.

Konkurranse-instinktet sier meg at jeg kommer til å bli like engasjert til neste år og håper selvfølgelig på nominasjoner når den tid kommer. For en ting er sikkert – the winner takes it all. Og jeg vil gjerne være den som står på toppen av den kransekaka.