Et takknemlig tap

Atter en gang har jeg tapt en kåring. En jury fant meg ikke verdig til å vinne førsteprisen. Jeg er en taper. Eller? Skal vi snu litt på den flisa? 
​

Første gang jeg ikke vant kåringen om å bli beste bakeblogg var for to år siden. Daskrev jeg et innlegg som oste av skuffelse, nederlag og med LOOSER skrevet med store røde bokstaver. For, det sved skikkelig å tape. Det er på en måte min egen «baby» som ble vurdert. Det gjorde vondt i lang tid etterpå. Jeg var virkelig så sikker på å vinne. For meg var jo min blogg klart best.

Denne gang hadde jeg bestemt meg på forhånd. Jeg skulle ikke deppe om jeg ikke vant – ikke være så naiv å tro at jeg kom til å vinne. Jeg hadde lagt babyen min i fanget på en jury – atter en gang – men fremfor å se meg selv som en taper dersom juryen ikke valgte mitt hjertebarn som vinner, ville jeg isteden møte det med takknemlighet. Takknemlighet for at jeg kom til finalen, for at så mange liker bloggen min og for at jeg får spre bakeglede gjennom krem.no. Og ikke minst – være glad med dem som vinner.

For, det er ved å være glad på andres vegne, takke for det man har og virkelig sette pris på at man kan få holde på med akkurat det man liker aller best at man blir en vinner – i sitt eget liv. Og for å si det litt klisjeaktig – det er det som teller aller mest. Det er ikke alltid like lett å få til å møte skuffelse og nederlag med takknemlighet, men jeg prøver, for jeg vet at det gir meg noe tilbake: Glede. Og det er ikke en klisjé. 

Det tok litt tid for meg å forstå, og nå vil si det til enda flere. Dette gjelder nemlig ikke bare sånne som meg, som taper bakeblogg-kåringer. Det gjelder i alt du gjør. Mye av din egen lykke skaper du selv ved at du bestemmer deg for hva som skal være viktig i livet ditt (jada, jeg vet jeg høres ut som en selvhjelpsbok nå).

Her er typiske elementer som gjør at du ikke klarer å glede deg over ting i eget liv:

1. Misunnelse
   Hvorfor skal andre ha mer suksess enn meg/ få til ting bedre enn meg?
   Jeg kunne ramset opp en masse gruff som ødelegger tankene og hverdagen din. Det å sammenligne seg med andre er det mest dustete du kan gjøre. Hvorfor gjør du det? Fordi du ønsker å bli som dem? Slutt med det, sett pris på alt du har i livet ditt, vær fornøyd med den du er og la andre få holde på med sitt. (Der har vi damer mye å lære av mannfolka..)

2. Jeg-er-nok-ikke-bra-nok-jeg
   Hallo? Jeg sa du skulle slutte å sammenligne deg med andre. Du er bra nok som du er – og slutt med den selvmedlidenheten. Det kler deg ikke. Løft haka og slepp ut magan. Vær deg sjøl og vær stolt av det. Gi deg selv et slengkyss neste gang du ser deg i speilet. Og hold opp med å klage på ting du kan gjøre noe med selv. Husk at du er sjefen i ditt eget liv.

3. Å skylde på andre
   Å si at omstendigheter rundt deg, mennesker du har i livet ditt, jobben din eller daglige rutiner ødelegger livet for deg, det er lett, det. For, åh så deilig det er å la andre få skylda for egen misere. Vær ærlig. Slutt å bebreide andre for at ditt liv ikke er bra. Jeg sier det igjen: du er sjefen i ditt eget liv.  

Min lille snuoperasjon om å møte nederlag og taperstempel med takknemlighet handler også om å anerkjenne dem som faktisk vinner. De som har suksess, som får det til og blir stående øverst på pallen. Disse menneskene har jobbet like hardt som deg, og jammen fortjener de ros. Her må et bibelvers til: Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem (Også kalt den gylne regel. Står i Matteus et sted..)
Noe av det første Kristine Ilstad (Det søte liv) sa til meg etter at hun vant i går var «unnskyld». Hun følte hun måtte unnskylde ovenfor oss andre i finaleheatet at hun vant. Nei, sånn vil jeg virkelig ikke at det skal være. Det er en bragd å vinne! Så hurra for vinnerne, men hurra for oss som ikke vant også, tenker jeg. Vi kom til finalen! Igjen – det handler om å være takknemlig og sette pris på alt det positive fremfor å begrave seg i nederlag.
​

Si takk
For å si det litt svulstig: Jeg tror hemmeligheten til et rikt og meningsfylt liv handler om å takke. Takk mamman din for at hun har født deg. Takk familie og venner du har rundt deg, takk for maten på bordet og for senga du sover i, for at du har tak over hodet og varmt vann i dusjen. Begynn å takke for alle de tingene vi tar for gitt. Takk for at du ikke er som alle andre, for dine egenskaper og evner. Takk for at du får bety noe i andres liv. For det gjør du. Til slutt vil jeg få takke deg. Du som leser dette nå. Takk for at du setter pris på det jeg gjør. Takk for at jeg får være en del av din hverdag gjennom krem.no. Å ha trofaste følgere er som å ha en hund som er glad i deg for den du er. Da er det det samma om jeg taper en kåring eller to (logrer skikkelig nå…).

​You’re the best! (Ingen protest!)