Sukkerkavring

Kavring med melk og sukker er noe som har fulgt meg hele livet. Det var ofte kveldsmat hjemme hos oss under oppveksten. Så er det jo en av de viktigste bestanddelene i en meget god dessert: Tilslørte bondepiker. Mange spiser det om sommeren, sånn som danskene spiser sin koldskål (med syrnet melk).

Jeg har alltid en pose med kavringer i kjøkkenskuffen, men da Coop plutselig sluttet å selge favoritt-kavringen fant jeg ut at jeg skulle forsøke å lage dem selv. Denne uken har jeg brukt mange dager på å teste ut forskjellige oppskrifter og tørke-teknikker. Problemet var at de ble for harde. Til slutt fant jeg ut hva som funket best. Kriteriet for godkjent var at jeg kunne knuse kavringen med en hånd. Ok, bunnene ble litt i hardeste laget, men med denne oppskriften jeg nå deler knuste toppene lett.

Som nevnt, jeg testet ut litt forskjellig, for i min gamle lærebok sto det at kavring skulle ha mer fett og sukker. Det ledet meg på villspor. I boken sto det også at de tidligere tilsatte såpe (!) for å få rett konsistens. Det droppet jeg. Haha!

Vil du heller lage grove kavringer, kalt skonrokker?

Da jeg skulle sette sammen en oppskrift valgte jeg å analysere innholdsfortegnelsen på kavringposen med utgangspunkt i min vanlige bolledeig. Fremgangsmåten er kanskje noe forskjellig fra hva du har lært av meg tidligere, men dette funket altså best.

I stedet for å dele bollene med kniv brukte jeg en gaffel og stakk den rundt hele bollen, før jeg «rev» den fra hverandre. Det jeg nok gjorde «feil» de første gangene er at jeg tørket bollene på for høy varme med ovnsdøra igjen. Den må være litt på gløtt. Hele tiden.