Karameller

For meg blir det ikke skikkelig jul dersom det ikke står en boks med hjemmelagde karameller på bordet. Denne oppskriften har jeg fått av min mamma, og de er verdens beste!

Egentlig er jeg aaalt for tidlig ute. Det vil mamma sikkert si. Karamellene skal i følge tradisjonen kokes uka før jul. Ikke særlig før. Hvorfor? Tja – hvem vet? – Fordi da varer de lenger? (mamma har alltid hatt som mål å suge på den siste julekaramellen på bursdagen sin langt ut i januar). – Fordi da er det mindre sjans for at de sukrer seg? Ja, hvorfor sukrer karameller seg egentlig? Det kommer jeg tilbake til.

Men, altså. Jeg er (i følge tradisjonen) kanskje litt tidlig ute med å suge på den myke og hjemmelagde utgaven av Werther’s Original, men jeg kunne ikke la være. Denne oppskriften må bare deles – rett og slett fordi dette trolig er verdens beste karameller (jada, jeg vet jeg er inhabil).

Karameller har aldri vært enkelt. Helst trenger du et sukkertermometer (eller et digitalt termometer). Dersom du ikke har det – ikke fortvil. Du må da stole på «kuleprøven». Kok massen til den begynner å få karamellaktig farve. Drypp en dråpe av massen i et glass med vann. Kan du forme massen til en kule? Da er den ferdig. Pakk i fargerik  cellofan, eller som jeg har gjort i alle år – i bakepapir. Det var disse tradisjonene, da…

Å koke karameller er en treningssak. Det er ikke alltid like lett å se når massen er passe seig. Tar du dem for tidlig blir det bare noe kliss, lar de koke for lenge -harde som sukkertøy. Men uansett – gode er de!