Knuspekake

For en måned siden besøkte jeg Østre Udnes Bygdekvinnelag og der kom ei dame bort til meg og fortalte om en veldig enkel og god kake hun pleide å lage. Knuspekake. Har jeg aldri hørt om, svarte jeg. Anne Marit, som faktisk er oppvokst bare et steinkast fra mitt eget barndomshjem, ga meg oppskrift, for jeg fikk jo veldig lyst til å teste den ut. Som tenkt, så gjort! I dag har jeg bakt HURJEDAMEJ for en helt himmelsk kombinasjon av smør-karamellbunn, hjemmelaget vaniljekrem, bløtpisket krem og melisglasur med en tøtsj romsmak. Alle disse elementene gikk opp i en høyere enhet, og det var som om englene begynte å synge da jeg smakte. Hæææælelujah, så nydelig godt det smakte!

Oppskriften er enkel, men jeg strevde litt med å lage to tynne bunner av deigen. Det henger nok sammen med at jeg malte mandlene veldig grovt. Måtte sende en tekstmelding til Anne Marit og spørre, og hun forklarte hvordan hun pleide å gjøre det: Tegne opp ring på ca. 24 cm på et bakepapir, så klippe ut rundingen og stryke massen helt ut til kanten med en smørekniv.

Jeg fikk med meg dette litt seint og tegnet ringer på hvert sitt bakepapir og klemte deigen ut med håndflatene. Det tok litt tid, og ikke trodde jeg det skulle bli tykt nok, men det ble det. Alt går! Bunnene ble knasende sprøe og smaker som mandelflarn. Vil du lage kaken over flere etapper kan du gjerne lage både bunnene og vaniljekremen dagen før. Anne Marit fortalte meg at hun alltid lager dobbel porsjon og legger to bunner i fryseren, så kan hun smøre sammen ei kake på null tid. (Mange velger å kjøpe ferdig vaniljekrem, lett å dra sammen ei kake på null komma svisj).

Det er litt vanskelig å skjære stykker av denne kaka fordi den er så sprø, men drit i det! Det får du bare tåle. Så jålete kan vi vel ikke være?