Massariner eller mazariner

Massariner (eller mazariner) er en truet rase. Jeg tar til orde for fredning.

Hva er det som skjer når vi blir eldre? Jo, vi starter å mimre. Mimre om hvordan alt var så mye bedre i gamle dager. Jeg er født på syttitallet, og er midt i målgruppa til dem som nå re-lanserer produkter fra tiden jeg vokste opp. Saltpastillesken som bare kalles «Stupedama», salt og pepper-potetgull med åttitalls-look – for ikke å glemme tyggisen Bugg. Vi dras tilbake til oppveksten – til gleden ved å ha en 25-øring i handa som bare skulle brukes på smågodt. I forrige uke, midt i et travelt kjøpesenter, ble jeg plutselig dratt tilbake til barndommens rike. Jeg var på Åhléns. Og plutselig fikk jeg øye på noen ovale kakeformer.

Næmmen – ser jeg riktig? Massarinformer?! Joda. Massarinformer var det. Selvfølgelig måtte jeg kjøpe!

Oppvokst i et bakeri var det fast rutine etter skolen å stikke en tur bort til Sissel og Bjørg som sto i bakeributikken. Gjerne for å spise noen kaker, sånn rett før middag. Ofte en Massarin – rett fra kjøla. Og det er her mimringen kommer inn…for Massariner… det var godt, det. Trolig var det bare jeg på min alder, pluss en drøss damer med blått hår som spiste disse kakene.

Men smaker Massariner virkelig så godt i dag? Noen ganger blir vi jo litt skuffa av disse retro-lanseringene. Minnene handler vel så ofte om en følelse av noe som skjedde.

Kakeformene har «brent» etter å bli brukt hele uka, og nå har jeg laget en liten porsjon. Om det smakte like godt? Åh, om de gjorde! Sitter her og mumser nystekte Massariner og tror jeg må dra en låt av Alphaville: -Foræææver young, I want to be forææver young….

Ingen tvil, gæmliskaka må ut til folket!