Julekatter

Er det lov å si høyt, noen dager før luciafeiringen, at man ikke er så veldig glad i den derre safran-smaken?

Jeg ser svenskene reiser seg i stolen og hytte med neven over at jeg har tatt den typiske lussekatt-formen og gjort den om til noe heilnorsk, nemlig bolle med masse kardemomme, julete smaker og en dæsj vaniljekrem.

Rolig, søta bror. Jeg har drøssevis av goda grejer til dere, laget med krydderets gull: safran. Som for eksempel lussekatter tangzhong, vanlige lussekatter, saffransbullar (safranboller med mandelfyll) og en safran-bollekake.

Det måtte fem forsøk til før jeg lykkes med julekatt-bollene. Hvorfor? Fordi jeg ikke kan fordra tørre boller. Å lage vakre lussekatter med fyll krever en litt fastere deig. Fastere deig betyr å tilsette mer mel i deigen, som igjen betyr tørrere boller. Jeg nektet, og kjørte på med min vanlige oppskrift, noe som ga et mindre bra resultat – visuelt. Brukte masse smør i fyllet, og sammen med en bløt deig ble det lusse-ruker. Det er kanskje å overdrive, men for å gjøre en lang historie kort: jeg har tilsatt mer mel i deigen og droppet mesteparten av smøret i fyllet. Det ble en ubetinget suksess. Men, disse bollene bør spises ferske. For, joda, de blir fortere tørre . Alt for skjønnheten!

Kryddermiksen som skal strøs på deigen kan du trikse og mikse med som du selv vil. Jeg brukte de tradisjonelle pepperkake-krydderne, men liker du bare sukker og kanel, tar du det. Mengden er omtrent dobbelt så mye som du trenger, og det er fordi det er vanskelig å blande dette med mindre mengder. Det betyr bare at du må lage dem en gang til før jul.

Jeg lagde en halv porsjon vaniljekrem, men fikk bruk for bare halvparten. Resten av vaniljekremen kan du bruke til for eksempel linser, olaboller eller kanskje terter med bær og vaniljekrem?