Brownie i paiform

I dag lagde jeg en fotballrund kake til ære for alle dere som fra i morgen av melder dere ut av denne verden og forsvinner inn i VM-bobla. Jeg kan lite om fotball og har bare vært på et par fotballkamper i mitt liv. Men jeg har sett Ipswich på hjemmebane! Eller Ipswipsj, som noen sa da jeg var liten. 

Mitt forhold til fotball er begredelig, for å si det sånn. Jeg har ingen favoritt-lag, heier nesten alltid på et underdog-land når det er VM og EM, uten at jeg helt gidder å engasjere meg. Men jeg har vært på en engelsk fotballkamp! Sjømannspresten i London kjørte nesten tre timer for å se favorittlaget sitt, og jeg ble med. I stiv kuling og isende kulde sto jeg sammen med den gale sjømannspresten og skreik «Blue army! Blue army!». Så nevner vi ikke de andre sangene jeg lærte. Fotball-sanger skal visst inneholde litt obskøne ord. Men gjett om jeg ble overrasket over hvor utrolig flinke hooligansen var til å synge. Du snakker om mannskor. Heia Ipswipsj!

Jeg er ikke blank, altså. Er det et stort mesterskap på gang så kan jeg som regel minste felles multiplum om land, spillere og korrupte FIFA-pamper. Jeg bodde i London da EM i 96 ble arrangert, og «alle» forventet at England skulle ta seieren. Det engelske stoltheten fikk seg enda en knekk. «30 years of hurt» ble bare forlenget for vertsnasjonen. Selv gikk jeg rundt og nynnet på fotball-låta «Football’s coming home», hvor jeg helt frem til i dag trodde de sang «Three lines on a shirt». Well, det er visst noe med tre løver på brystet. Kremt.

Fotball-VM interesserer meg ikke stort, men det er ikke så mye som skal til før jeg plutselig sitter der – mutters alene, vel og merke. Og får sympati for et eller annet lag. For ti år siden satt jeg høygravid og stuck i en sofa. Med tre kanaler. Da så jeg alt av EM-kamper på TV. Wayne Rooney imponerte meg stort! Haha – tenk at jeg husker. Siste semifinale gikk på en torsdag, fredag morgen fødte jeg, og søndag kveld var jeg hjemme igjen og så finalen mellom Hellas og Portugal. Kunne jo ikke gå glipp av en eneste kamp. 

Til deg som «mister» mannen (eller kona) en måneds tid fremover – baker du denne vil han/henne garantert bli fristet til å se bort fra skjermen et øyeblikk eller fem. 

Smelt sammen kakao, smør og hakket sjokolade. Rør til du har en glatt blanding. Tilsett olje og rør inn ett og ett egg (helst romtemperert) . Bland inn sukker og til slutt hvetemel og vaniljesukker. Rør til du har en klumpfri blanding, men ikke rør for mye. 
 
Hell i en smurt paiform ca. 24 cm. Bruk gjerne en springform om du ikke har en paiform. Dryss på hakket sjokolade og valnøtter. 

Stekes på 180 grader i ca. 30 minutter.  Serveres gjerne lun med litt vispet krem til. 

Holder seg saftig og god leeeeeenge.