Olaboller

Si Olabolle til meg, og jeg tenker på Jessheim. Ei Olabolle er en hvetebolle med vaniljekrem, melis og kokos. Heter det skolebrød, sier du? Har jeg aldri hørt om.

​Olaboller har fulgt meg gjennom hele oppveksten. Etter skoledagen var over og sulten stakk, gikk jeg som regel bort i bakeriet vårt og hentet meg ei Olabolle. Et glass iskald melk og ei Olabolle før middag var vanlig.

Bolla med vaniljekrem og kokos var med i sekken på tur, på skoleavslutning, i posen barna fikk 17. mai, på juletrefester og på speideravslutninger. Jeg tør påstå at alle som har bodd på Jessheim mer enn 20 år veit hva ei Olabolle er. Jessheim og Olaboller henger liksom sammen.

Da jeg var liten reiste vi på ferie til Sørlandet, til salt sjø, sol og blanke svaberg. Jeg ville bare hjem til Jessheim. Hjem til bading på Ljøgodttjernet med blodigler i grumsete ferskvann. Til abborfiske i Nordbytjernet og Svarttjern. Venninna mi Mona og jeg gravde mark som vi hadde i ei gammal isbøtte. Så syklet vi gjennom skauen med markbøtta dinglende på styret. I fiskeveska lå en pose Olaboller vi kunne spise om vi ble sultne. Små bollebiter var forresten agn for å få mort på kroken. Stien var full av store, sleipe røtter og det hendte vi «kælva ta». Å velte med sykkelen, eller å «kælve» som vi sa, skjedde stadig. Marken lå og vred seg i barnåler på stien. Den ble lempet tilbake i bøtta. Så syklet vi videre til tjernet og fisket i timevis. Det gjorde ikke så mye om vi ikke fikk fisk.

Ferien – den var best hjemme.

«Opplev Jessheim» sto det på en joggedress broren min eide en gang. Han hadde fått den av Hanser’n som jobba for Jessheim Handelsstand. Jessheim Handelsstand besto av en håndfull butikker rundt Storgata som stengte klokka fem, men som holdt oppe til sju på torsdager. På sommeren hadde de fleste butikkene sommerlukking. Da låste de døra kl.1600. Jeg tror ikke vi stusset så mye over det. Sånn var det bare.

20 år gammel ble jeg Norgesmester som Ung konditor. Avisene skrev om meg og vi hang opp et vinnerbilde i butikkene våre. Onkel Svein tok bildet. Meg – i bakeritøy – med en diger pokal på armen og en vinnersløyfe i rød, hvitt og blått på brystet. En sånn sløyfe premiehunder får. Tenk, Norgesmester. Til og med foreldrene til Gunnhild Øyangen kom innom butikken jeg jobbet for å gratulere. Foreldrene til hvem? Landbruksministeren? Oi. Så stas, da gitt! Jeg var minikjendis på Jessheim!

Apropos kjendiser. Begynte å tenke etter hvilke Jessheimkjendiser jeg har en relasjon til? Nok et bevis på at Jessheim er et lite sted, men litt pussig er det jo at: Tanya Hansen (avdanka puppedame) gikk et par klasser under meg på barneskolen. Anniken Huitfeldt var leder for elevrådet jeg satt i på ungdomsskolen. Else Kåss Furuseth vokste opp på Haugsletta og var naboen vår. Solveig Kloppen spilte jeg både ute- og inneteater med, og Ole Kristian Furuset, slalåmkjøreren, var kompis med brødrene mine. Var det flere da? Jo – Diaz. Selveste Mr. Jessheim. Husker han godt som ganske liten «kid» da han syklet rundt i Jessheims gater seint og tidlig på bmx-sykkelen sin.

Handelsstandens slagord lød : Jessheim – midt i verden. 7 timer til New York, tre timer fra London og under en time til Oslo. Men egentlig trengte vi ikke å reise noe sted. Vi hadde alt vi trengte.

Folk fra Oslo syntes nok fortsatt Jessheim ligger midt på et jorde langt utpå landet. Det er helt greit for meg. Vi som bor her sier forresten by’n om Oslo, selv om Jessheim har hatt bystatus i flere år.
​
Skikkelig byfolk blir vi nok aldri.

Det kan du ta deg ei Olabolle på!

Olaboller skal være flate som pannekaker når du lager dem (se bilder under) . Et annet viktig element for å få ekte Olaboller er å dryppe et par romdråper i glasuren.

Olaboller (skolebrød)
500 g hvetemel
1 dl sukker
25 g gjær
3 dl væske (gjerne melk)
75 g smør
2 ts kardemomme
1 egg (valgfritt)
en liten klype salt

​Har du lest mine beste tips og triks på hvordan du skal lykkes med søt gjærdeig?

Vil du lage vaniljekremen selv? Du finner den her: Vaniljekrem 

Glasur:
Melis og vann
Romdråper

​​Kokosmasse

Slik gjør du:
1. Bland alt det tørre i en bakemaskin, tilsett kald eller lunken melk og egg, smuldre i gjær i bollen og start maskinen. Syntes du deigen virker for tørr – tilsett litt mer væske.
2. Vei opp smør og kutt i terninger. Tilsettes når deigen har eltet 5-6 minutter.
3. Deigen eltes godt (totalt ca. 10 minutter) til den er smidig. For å vite når du har eltet og knadd nok – ta en liten deigkule og dra den mellom fingrene. Når du kan dra ut en tynn, gjennomsiktig hinne er den ferdig eltet. Hvis den revner og virker «kort» når du drar i den, elt deigen videre.
4. Sett deigen et lunt sted til heving. (Pakk bakebollen inn i en pose)
5. Når deigen har hevet til dobbel størrelse (minimum 1 time).
6. Lag biter på ca. 50 gram eller mer. Rull til boller og sett på en plate kledd med bakepapir.  Klem hvert deigemne flat. Ha på vaniljekrem i midten.
7.  Settes til heving ca. 35-45 minutter til.
8.  Stekes på 220 grader (over/undervarme) 7-10 minutter
9. Avkjøles. Smør på melisglasur og dypp hele bollen i et fat med kokos.
​

Vei opp deigemner på ca. 50 gram og trill til boller. Sett på en plate og bank flatt.

Klem godt, flere ganger, slik at bollene blir helt flate.

Ha vaniljekrem i en sprøytepose og sprøyt en passe stor dert på bollene. (Er dert et Jessheim-ord? Ikke veit jeg, men jeg liker det!)

Stek på 220 grader i ca. 7-10 minutter. Sjekk om bollene har farge under – da er de ferdig stekt. Avkjøl på rist.

Nostalgi! Smør på melisglasur med romdråper og legg bollene opp ned i fatet med kokos. Så er det bare å fylle melkeglasset, ta et tygg og kjenne minnene fra Jessheim strømme på. – Husker du da det var revy på Idretten? Da vi kjøpte små kremmerhus med godteri på kinoen på Folkets hus? Eller den da Drama med Muffe og Gækki spilte på Jessheimdagene….husker du!? (Svelg, ny bit, tygg) Joa, jeg husker. Men du verden så mye jeg har glemt.