Historien om «Alle kan bake»

EGENREKLAME: ​Å skrive bakebok har alltid vært en fjern drøm. At den nå blir virkelighet er egentlig litt tilfeldig. Denne uken er boken min å få kjøpt i en bokhandel nær deg og her får du historien om hvordan boka mi ble til. Den startet for ett år siden og har vært litt av en reise. Og om den skulle komme med et soundtrack ville det vært Justin Timberlake’s Can’t stop the feeling. 
​Skru opp lyden litt a!!!!

Det hele startet vinteren 2016. Jeg jobbet som koordinator for  Baker- og Konditorlandslaget og hadde invitert meg selv til Trine Sandberg, Norges største matblogger. Trine kjenner jeg litt fra før, og planen var lufte noen ideer for henne om hvordan vi i samarbeid kunne promotere baker- og konditorlandslagene. Vi sitter og blar i noen kokebøker, snakker litt om løst og fast, så sier Trine: – Du har ikke tenkt på å skrive bok, du da, Elin?  

Jeg svarer vel noe sånt som at det å gi ut en kopi av bloggen min egentlig aldri har vært noe jeg har ønsket, og tenker med det samme det er sagt det at nå, NÅ var du dum, nå! Foran meg sitter dama som har solgt bortimot 200 000 bøker om oppskrifter hentet fra bloggen sin ( i skrivende stund har hun solgt over 270 000 bøker). Trine er bare positiv – hun tilbyr meg hjelp og sier jeg bare må si i fra om hun kan bidra.

Da jeg reiste derifra var det som om et frø var sådd. Jeg har jo alltid tenkt at jeg skal skrive en bakebok. Den drømmen har jeg hatt lenge før jeg startet blogg. Bokideen min har vært å skrive en grunnleggende bakebok som tar for seg grunnoppskrifter, teori og råvarer. Så, da jeg få uker senere bestemmer meg for å si opp jobben i Baker- og Konditorbransjens landsforening, tar jeg kontakt med Trine. Eposten går til Cappelen Damm noen dager etter.   

Forlaget tenner på ideen min. Hurra! Det er jo for godt til å være sant. Jeg lager en skisse til hvordan jeg tenker boken skal være og sender den avgårde. Tiden går. Jeg blir invitert til møte. Forlaget vil gjerne ha en grunnleggende bakebok, men i tillegg vil de ha med 60 oppskrifter fra bloggen. De klassiske favorittene kommer høyt opp på listen over oppskrifter som skal med. Jeg lager en ny skisse over oppbyggingen av boka, og sånn blir det. 

​ 

Skulle jeg lage en bok med egne bilder, eller bruke fotograf? Mange av de første bildene jeg har tatt til bloggen er direkte dårlige. Jeg spurte forlaget. De sa: det må jeg avgjøre selv. Noen av bildene må tas på nytt, men det er opp til deg. Det er din bok. Jeg rådførte meg med flere, som bestemt mente jeg skulle bruke egne bilder. I flere uker var BILDER den største bekymringen min. Er de bra nok? Blir denne boka fin nok med mine amatørmessige bilder? Jeg har jobbet med så mange dyktige profesjonelle fotografer og har stor respekt for deres arbeid. Duger mine bilder i en bok? Til slutt tok jeg et valg. Dette er min bok, mitt uttrykk, og mine bilder. Jeg skriver alt, baker alt og tar alle bilder selv. Kun ved å gjøre det på den måten blir jeg «tro» mot meg selv. 

Jeg var kritisk til alle bilder jeg allerede hadde og satte opp en liste over nye kaker som må bakes og bilder som skal tas. Forlaget ønsket dessuten at jeg skulle ta noen samlebilder, med flere kaker på samme bilde. Listen endte på over 40 kaker. Da fikk jeg det plutselig travelt. I tillegg trengte jeg illustrasjonsbilder og forslag til front. 

Dagene fløy – jeg bakte som en duracell-kanin. Innimellom skrev jeg tekst. Stressa og humørsyk gikk det utover alt og alle rundt meg. Jeg avlyste bloggtur til Gøteborg. Skulle jeg droppe den ferieuka til Mallorca? Om natta sov jeg to centimeter over madrassen. Skuldrene satt oppunder øra. 

Redningen ble å sette opp alt i et excelark og plotte inn alt i en kalender, slik at jeg fikk fullstendig oversikt over hvor lang tid ting tok (takk Malin!). Det gjorde at jeg roet ned, for plutselig hadde jeg god tid på meg. Manuset skulle leveres 1. oktober, og jeg kom til å rekke alt sammen. 

Etter at jeg fikk gjort det falt alt på plass og det ble det plutselig tid til å kose seg litt på kjøkkenet. Tid til å vri opp volumet hver gang Justin Timberlake sang: Can’t stop the feeling! og gjøre om kjøkkenet til diskotek i tre minutter.

​Den låta ble MYE spilt på radio i fjor sommer, og jeg skrudde opp volumet HVER eneste gang. 
​  

Det ble til og med tid til ferie i syden. I en uke skrudde jeg av mobilen og tok kake-time out. Det var kanskje det lureste jeg har gjort.

Tilbake i Norge var sommerferien i gang, bakeplanen ble fulgt og jeg sendte mann og barn på hytta. Mamma må jobbe i ro og fred! Mamma skriver nemlig bok! (Og ser litt på Tour de France innimellom). Midt oppi all bakinga og fotograferinga ble pusen min bitt av en hoggorm. Jeg var alene hjemme og ble sykesøster i tillegg. Med natt-skift. Fikk hjertet i halsen og trodde pusen skulle dø. Heldigvis ligger dyreklinikken tre minutter hjemmefra. Det var nok en av grunnene til at det gikk det fint. Og vi slapp med skrekken.  

Det der med å skrive tekst til boka trodde jeg skulle bli såå gøy og sååå enkelt. Jeg liker jo så godt å skrive. Men, off. Nei. Det er jo ikke akkurat et blogginnlegg som skulle skrives. Jeg gravde meg ned i faglitteratur, sjekket, dobbeltsjekket og trippelsjekket fakta som skulle skrives. Innimellom strødde jeg noen personlige betraktinger. Så, da jeg endelig følte meg fornøyd med tekst, sendte jeg den til en god venn for å få tilbakemelding.

Kent er en konditor som forstår forbrukeren og som ikke er redd for å si sin ærlige mening. Vi har kjent hverandre siden jeg hadde regulering på tenna. Kent ringte, han hadde lest teksten min, og jeg var klar til å ta i mot litt velfortjent ros. For, sånn som jeg hadde jobbet med den teksten! Kent sa forsiktig: Joda, Elin, det er veldig «flinkt» og riktig, men jeg skjønner ikke hvor du vil med denne teksten? Du har på en måte sauset alt sammen.

Det ble nok litt stille i telefonen en stund. 

Selv om jeg i starten ble helt paff over hva han sa, fikk jeg spurt hva han mente jeg burde gjøre? Kent er en smarting, og da han begynte å tenke høyt forsto jeg plutselig hva han mente. Alt måtte gjøres om. Man leser seg blind på sin egen tekst og glemmer plutselig målet. Jeg hadde gått meg vill, men takk og pris for at jeg ble hjulpet tilbake on track! Jeg tok noen grep, kastet rundt på den samme teksten og sendte den til Kent igjen.

Yes! svarte Kent. Du har skjønt det! 

I tillegg til Kent har jeg hatt hjelp av min gamle konditorlærer fra Sogn videregående skole, Hans Helge. Han er pensjonist og er den jeg kjenner med mest kunnskap om faget. Heldig som jeg er, kjenner jeg også noen landslags-bakere (og konditorer). Det jeg har lært av dem har også kommet godt med i denne boka. 
​
Manus ble levert – med bilder- til fristen 1. oktober. Så ble det stille.

Jeg skal ikke utdype for mye, men hos Cappelen Damm har det ikke akkurat gått på skinner. Det har ramlet hinder på hinder på hinder i veien videre. Uten at det har gått utover det ferdige resultatet i det hele tatt! Takk og pris for at jeg har et stort, rutinert forlag som har drevet denne boka helt fram.

Det er jo ikke til å stikke under en stol at jeg liker å ta bilder. Kakebilder må ofte tas når glasuren skinner og sjokoladen er blank, men til boka skulle jeg også knipse illustrasjonsbilder til faktakapitlene om råvarer. Det var gøy. Ting blir aldri helt som man planlegger. Av og til ser man at ideen funker på et bilde, av og til er det bare å gi opp. Sånn går no dagan. Til egg-bildet kjøpte jeg tre brett med egg og danderte så fjongt jeg bare kunne. Til sukkerbildet helte jeg fint sukker i en sprøytepose laget av papir. Så skrev jeg på frihånd på en gammal påsa og strødde noe sukkertøy rundt. Det er så morsomt å leke seg litt, altså!  

Dere vet jo hvordan forsiden av boka mi ser ut, men jeg hadde opprinnelig en god ide (mente jeg selv, da). Denne forsiden hadde jeg planlagt i ukevis, derfor hadde jeg satt av en hel dag til å ta bildet som jeg tenkte skulle pryde forsiden av boka.  Men – forlaget ville ikke ha det. Og det er helt greit. Da vi jobbet for å finne den rette forsiden sto det til slutt mellom disse to: 

Det ble avgjort ved avstemning i sosiale medier. Den forsiden som fikk flest stemmer, både på Facebook og på Instagram var forsiden med kremhornene.

Ja, det var også den jeg hadde som min favoritt. 

Jeg forstår alle som likte forsiden med Brownies også. Når alt kommer til alt håper jeg det er det som er INNI boka som er avgjørende for om du kjøper den eller ei.

​Her er forresten en liten smakebit: 

TADA! Så ble det kremhorn på forsiden. Boka er designet av superduperflinke Ingrid Skjæraasen hos Cappelen Damm. Første gang jeg fikk se hvordan den var satt sammen med farger og design ble jeg SÅ overrasket. Den falt i smak med det samme! 

Reisen er på mange måter over, samtidig som den akkurat har begynt. 

​Slik har forlaget valgt å promotere den: 

Alle kan bake! Konditor Elin Vatnar Nilsen viser deg hvordan du kan lage alle klassikerne. Her finner du kvæfjordkake / verdens beste, suksessterte, kransekake, hvetestang, waleskringle og 60 andre oppskrifter. Boken er delt inn i 10 kapitler med grunnoppskrifter på de vanligste kaketypene som sukkerbrød, sjokoladekake, marengs, mørdeig og gjærbakst. 

• Lær å bake alle klassikerne
• Enkel og ujålete
• Oppslagsverk og pynteskole

Elin Vatnar Nilsen er utdannet konditor og driver til daglig bakebloggen krem.no.

Den er å få kjøpt i ALLE bokhhandlere i hele landet  - eller du kan bestille den rett i postkassa di her! (med rabatt!)

​