Ti ting du egentlig ikke trenger å vite om meg
Ti ting du egentlig ikke behøver å vite om krem-elin
1. Jeg er ganske lat.
Men det var visst Albert Einstein også. Eller var det en annen flinkis? Poenget er at late mennesker finner korteste vei til løsningen. Tror jeg, da. Kremt.
2. Familiefæn
Jeg er minst og mest bortskjemt i en søskenflokk på fire. Bor på Jessheim og er gift og har en datter på snart åtte som heter Martha etter sin farmor, og Edvin på ti år. Mannen min gjorde meg mo i knærne allerede i 1992, mens vi begge jobbet i bakeri. I 1998 ble vi gift. Han ønsker ikke nærmere omtale, men baker ikke brød lenger, noe du kan se her. Mann og barn er hekta på motoriserte farkoster og kjører snøscooter, atv, cross og enduro. Da jeg var liten sa jeg at jeg ikke skulle flytte lenger enn over plenen når jeg ble voksen. Sånn ble det (nesten).
3. Livretten min har vært joikakaker
På andre plass kom blodklubb. Skikkelig nese for gourmet-mat denne dama her, altså.
I dag syntes jeg joikakaker på boks minner om kattemat. Retten har derfor utgått fra favoritt-mat-lista. I dag spiser jeg det meste av mat, men er total-avholds når det kommer til sushi. Har en skikkelig mental sperre. – Du dør ikke av å spise sushi, da Elin!, sier folk. Kom ikke her. Det kan du faktisk. Bare spør Nina Stensrud Martin. Hun overlevde. Så vidt.
4. Jeg er et kattemenneske
Så ikke prøv å få meg til å klappe bikkja di. Jeg hører du sier den er snill, men det sier dem alle. Da jeg var liten måtte jeg noen ganger gå forbi et hus der en hissig hund løp i en streng. Det var så skummelt. Av og til kom matmor ut for å berolige oss. Hun hadde en stemme som klipt ut av en skrekkfilm. – Du er ikke redd for’n Roy, du vel? Nærmes hvisket hun til meg. (Det var bikkja som het Roy). Grøss. – Neida, sa jeg, og rygget vekk fra det glefsende dyret. Jeg har lite til overs for voksne som ikke tar på alvor at hunden deres kan være skremmende for andre.
5. Ikke særlig opptatt av klær og moter
Mens søstra mi begynte å krølle luggen og kline på svart sminke på øya allerede i sjette klasse, har jeg aldri klart å finne motivasjonen. Klær er noe man må ha, men hver gang jeg skal kjøpe noe til meg selv ender jeg opp med å kjøpe klær til ungene. Finner jeg ei bukse jeg liker kjøper jeg gjerne to. På salg.
Lykken er å stå på en scene! Ja, faktisk. Det er så gøy å spille revy og teater. Favoritt-rollen var kanskje Heksa Hvit i stykket om Narnia. Har vært med i det lokale amatørteateret på Jessheim i mange år, men nå er det maaange år siden jeg sto på en scene. Gikk på Romerike folkehøgskole sammen med en flokk flinke folk som skinner om kapp med stjernene i dag. Liker å sole meg i glansen deres.
7. Jeg har vunnet en bil og flust av ferier
Og nei, det var ikke tilfeldig. Digger skrivekonkurranser og er en kløpper på slagord og historier som går rett hjem. Bilen var en Skoda Fabia og ferieturene har gått til Frankrike, Portugal, Danmark og Italia. Så vant jeg en bli-ny-dag en gang. Joda, det var jo fint å bli dolla opp for en dag. Men jeg ville heller hatt andrepremien – en tur til Milano..
8. Tror på Gud
Tro er noe veldig personlig, men hvorfor er det så vanskelig for folk å si at de er kristne? Jeg syntes alle må få tro det de vil. For meg funker det å ta en prat med Jesus i ny og ne.
9. Elsker å spille høy musikk
Jeg har to storebrødre som oppdro meg musikalsk. Den ene dro stereoanlegget inn i stua så snart foreldrene våre var ute av huset. Eldstebror Knut lot ingen andre få sette på platene, bortsett fra han selv. Vi digga David Lindley, Supertramp, Toto, Dire Straits og Roxy Music. Nest eldste bror sprengte trommehinnene hver mandag på vei til tensing. I hans Volvo Amazon dirra bassen så kraftig at mitt permanet-krølla hår fikk ekstra fall. Tron spilte Eric Clapton, Petra og Jerusalem. Og så er jeg ganske så stolt at det var jeg som introduserte dem begge for Mezzoforte. I en alder av tolv år. I dag får jeg beskjed av barna om å SKRU NED MUSIKKEN A MAMMA!!!. For tiden er det «All I need is a miracle» med Mike & The Mechanics som drønner i kjøkkenveggene.
10. Jeg har aldri slanket meg
I mitt voksne liv har jeg etter to graviditeter både hatt runde bollekjaker og rett og slett vært radmager. Er oppvokst på Olaboller (skolebrød) og etter skolen gikk jeg ofte rett bort i bakeriet for å finne noe å spise. Ingen sa noe om usunnhet. Jeg la aldri på meg. Det gjør jeg nå. Alle kakene jeg lager deler jeg ut til venner og familie, men ja – vi spiser nok mer kaker her i huset enn gjennomsnittlig. Filosofien min er – alt med måte. Tror trivsel og god helse kommer med et sunt forhold til mat og kropp.
|
Mannen min er trener, pølsekokk, inspirator og superpappa til sine to håpefulle. Og mens rundene gå og går og går, havner mor i en stol. – Skal vi snart dra? Jeg må hjem og bake! (haha!)
|
Siv
Så hyggelig å bli bedre kjent med deg, Elin! Jeg ser at vi har mer til felles enn sansen for det søte, jeg kjenner meg spesielt godt igjen i det du skriver om sminke og klær😊 Når jeg shopper ender det med ny garderobe til datteren min, og finner jeg noe jeg liker til meg selv så kjøper jeg like greit en av hver farge slik at det rekker en stund😊
Du skriver så fantastisk godt, det er en glede å lese bloggen din!
Klem Siv
Konditor-Elin
Hei Siv! Er så glad for at du liker skrivinga mi 🙂 Veldig hyggelig å bli kjent med deg også. Klem!
Mirjam
Hei Elin
Så koselig å få lov til og bli litt mer kjent med deg.
Jeg er alene forsørger for en gutt på 13 og en jente på 16 🙂
Jeg ble 40 nå 8.mars, uff som åra flyr.
Jeg er utdannet konditor, men fikk sterk melallergi med tilhørende astma.
Nå er jeg straks ferdig utdannet yf lærer på RM fag og håper å gjøre noe med utdanningen av bakere og konditorer 🙂
Jeg er personlig kristen, og Jesus står last og brast med meg gjennom livet 🙂
Jeg er også en perfeksjonist, noe som kan være slitsomt både for meg og de rundt meg 😉
Hadde vært utrolig gøy å treffe deg en gang over en kaffe og kake 🙂
Konditor-Elin
Gratulerer med 40 års dagen Mirjam! Har alltid beundret de som har satt seg på skolebenken igjen for å ta seg en ny utdannelse. Jeg har også mel-allergi, det spørs derfor hvor lenge jeg hadde klart meg i et bakeri…Skulle ikke forundre meg om jeg treffer på deg en dag. Hadde vært hyggelig 🙂
Maja
Hei Elin! For et fint og personlig innlegg, takk for det. Jeg er Maja 34 år, bor i Østfold og er gift og har to barn. Jente som er 6 år og en gutt som er 5 år. Til sommeren kommer nr.3 og det gleder vi oss veldig til. Er hundemenneske jeg da… Har to hunder som faktisk er snille. Jeg Følger ikke mange blogger, men krem.no liker jeg godt. Det gir meg inspirasjon til å bake, noe jeg ikke er veldig flink til men likevel liker godt å gjøre. Andre ting jeg liker er å drive i hagen, jeg har hobbydrivhus og elsker frø, plante, jord, dyrking. Jobben min i blomsterbutikken er jeg også glad i. På lik linje med deg er jeg heldig som har en jobb nært knyttet til interessen min. Takk igjen for en fin blogg, selv om jeg ikke alltid skriver kommentarer så er jeg ofte innom. Blar i både nye og gamle innlegg. / Maja.
Konditor-Elin
Nå vet jeg litt mer om deg Maja, og det er så hyggelig. Du er en av mine mest trofaste lesere, derfor ble jeg så glad når du la igjen en kommentar. Og hvis hundene dine er snille, så tror jeg på deg! Lykke til med familieforøkelse, så spennende. Heldig du som jobber med blomster. Det er noe jeg gjerne skulle lært. Takk for kommentar, Maja. Alltid skummelt å skrive personlig, i dag har jeg hatt lyst til å fjerne alt sammen. Men siden du sier det er fint, så lar jeg det stå 😉
Maja
Jeg syns også det er litt skummelt å være privat, på nett, men også i det virkelige liv. Men jeg trener på det og tenker at det å velge å være privat og ærlig åpner dører, særlig på nett hvor man enklere kan «skjule seg» bak en drømmefasade. Når det gjelder hundene mine så er de snille, men jeg respekterer de som kjenner seg engstelige for hunder når de kommer hjem til oss, da får hundene hvilestund på et av rommene med lukket dør. Hundene mine er nemlig ekstra innpåslitne på de som ikke liker dem så godt… Flott! La det stå, dere virker som en god, fin familie. Bra det! 🙂
Margrethe
Hei Elin,
Sier som de over, så hyggelig at du har et personlig innlegg som dette! 🙂 Jeg heter Margrethe, er 26 år og jobber fulltid som psykolog. Jeg har verken hund eller katt, men liker begge deler like godt, og jeg ser ikke bort fra at jeg skal eie et dyr innen et par år. Jeg er veldig glad i å bake, og har brukt denne bloggen veldig, veldig mange ganger. Du skriver så godt! Du får selv de vanskelige oppskriftene til å virke enkle, og det gjør at jeg jyver løs uten å være urolig for hvordan det skal gå! En av mine favorittoppskrifter er «Konfektkake med appelsinsmak». Den har jeg laget flere ganger med hell. Så takk for den og alle de andre! Jeg ser frem til fortsettelsen og nye oppskrifter 😀
Konditor-Elin
Hei Margrethe! Åh, så fint at du liker den konfektkaka, den er nemlig blitt en favoritt hos meg også. Jeg er så glad for alt du skriver – særlig det om at jeg får oppskriftene til å virke enkle. Da har jeg oppnådd en det jeg håpet på da jeg startet denne bloggen. Takk for at du fortsetter å følge meg og takk for at jeg fikk lov å bli litt bedre kjent med deg også 🙂
Findus
Hei Elin –
Som Maja sier, så strekker vi litt grenser her. Vi burde egentlig alle lære oss en ‘elevator-pitch’; en to-minutters presentasjon av oss selv. Du har jo laget et godt utgangspunkt som man enkelt kan respondere på – og takk for det. Vi har litt felles.
Pkt. 1 – liker at du sier korteste vei til løsning, som på ingen måte må forveksles med snarvei
Pkt. 2 – yngst av tre, samme mann, fra nabobygden (siden 1990), to sønner på 12 og 14 – henholdsvis fotball og korps, økonom/estimator, baker-wannabe, løve, 44 år
Pkt. 3 – er nok mer på fisk og skalldyr, har sikkert sammenheng med at jeg bor ytterst på et skjær på Vestlandet, og at jeg har en lei historie fra en innesnødd vinterferie med joikahermetikk i åtteårsalderen
Pkt. 4 – katt! definitivt – helt forelsket i egen Findus, den matcher personligheten min; passe lat og passe selvstendig
Pkt. 5 – er mest opptatt av at barna har klær, ja, men forfengelig nok til å farge grå hår
Pkt. 6 – trives absolutt best et godt stykke utenfor rampelyset, men hjelper mer enn gjerne til i kulissene, seiler, sykler og strikker, leser og tilstreber langsomme timer med venner
Pkt. 7 – har drysset få gevinster på meg; det er nok fordi de har gått til deg 😉
Pkt. 8 – Human Etiker åpen for livssyn som er til gode for den enkelte og for samfunnet
Pkt. 9 – to eldre brødre fra samme epoke (må tilføye Rod Stewart, Bruce Springsteen, ABBA, Sting, Gyllene Tider, Kate Bush..), men har bare noen få låter jeg virkelig gir volum, er ellers noe sensitiv for mye lyd
Pkt. 10 – din heldiggris
Fant deg via VGs godt.no for en tid tilbake. Sjekker innom siden din relativt ofte. Synes den er delikat og enkel i sin utforming. Jeg lar meg friste av det meste du presenterer og de trinnvise beskrivelsene gjør det mulig også for oss amatører å motta ovasjoner. Hele familien har cøliaki og alle er glad i ‘det søte liv’. Må derfor justere litt innimellom, men går til det med liv og lyst. Jeg gir deg ‘all-time high’ for Champagnefromasjen.
Konditor-Elin
Hurra Findus – det var så stas å lese! Takk for din solidariske ti-punkts presentasjon av deg selv. Vi jobber faktisk med saken når det gjelder å få tak i en egen Findus (katt). Datteren min er snart åtte, og hun har ventet i mange år allerede på at vi skal få en pus i hus. Selv har jeg hatt katt hele livet, men har hatt en langt opphold mens ungene har vært små. Takk for rosende ord og for at jeg har fått lov til å bli kjent med deg Findus. Nå vet jeg enda en som blir glad neste gang jeg har en glutenfri kake på gang. Og skulle deg gå en stund mellom hver gang kan du jo alltids lage den Chanpangefromasjen igjen 😉
Magne Andersen
Hei Elin,
Bortsett fra Joikakakene så stemmer dette med det jeg husker – vi digger deg!!
(PS! Dette er første gange ever at jeg legger inn en kommentar på internettet! Du kjenner meg nok såpass at du vet det er sant!).
Magne
Kusina
Nå ble jeg nesten litt rørt Magne 🙂 Tenk at kusina di skulle få deg til å skrive din første kommentar på det derre internettett. Skulle selvfølgelig hatt med et punkt om at min beste venn og lekekamerat gjennom barneårene het Magne og bodde vegg i vegg i trehus, mens jeg bodde i murhus. Helt greit for meg når tordenværet herjet på Haugsletta…
Inger-Johanne
Så gøy dette var, Elin og Magne også! Jeg husker vi henta gammelt brød på bakeriet en periode da jeg var barn. Det var sikkert til noen dyr. Det var herlig i tensingkoret. Visste ikke at det var slik musikk dere søsken hørte på, selv hørte jeg på litt annen musikk, som du sikkert husker. He,he! Jeg er den i familien som ber alle om å senke lydnivået. Ellers kjenner jeg meg igjen i at klær er mest interessant å kjøpe til barna og at sminke ikke er viktig. Husker at du har teatertalent, men mener å huske at det finnes slike talenter hos flere i slekten. Jeg har nok blitt mindre og mindre glad i både katter og hunder. Vår hund har flyttet over veien til mine svigerforeldre og barna har hver sin katt der. Det passer meg bra. Selv fant jeg min mann ca 30 mil hjemmefra og nå bor vi ca 42 mil hjemmefra, på gården som min mann vokste opp. Minstemann har blitt 8 og i april har vi tenåring i huset.