Din handlekurv er nå tom!
En besserwissers bekjennelser
– Pass dine egne saker, du moralens vokter, skrev bloggeren.
Om jeg bare hadde vært klok nok til å holde kjeft!
En gang ble jeg spurt av en bloggkollega: Elin, du som er konditor, hvorfor forteller ikke du andre matbloggere om ting de gjør som er direkte feil? Jeg svarte: Nei, sånt gjør jeg ikke. Folk får bake og styre og holde på – helt kunnskapsløst om de vil. Det blander jeg meg ikke opp i.
Det er faktisk ikke sant.
Selv om jeg ikke leser matblogger fast har jeg kommentert enkelte bilder på Instagram og lagt igjen kommentar hos noen bloggere for å fortelle dem at kaka de har laget roper om hjelp. Jeg kan telle tilfellene på én hånd og husker faktisk alle gangene det har skjedd.
Det er på tide å bekjenne syndene, for (uten å nevne navn) har jeg nok fornærmet flere.
Bildene eller bloggpostene jeg har kommentert har båret preg av å være kaker som er rå inni eller har et utseende som vitner om åpenbar mangel på bakekunnskap. Eller juks og fanteri. Det siste skal jeg komme tilbake til. Som oftest har jeg skrevet kommentaren fordi jeg ønsker å hjelpe vedkommende med å forstå hva han/hun har gjort feil, og kommer med forslag til hva de kan gjøre annerledes.
Problemet er jo bare det, at den personen som har bakt ikke ser at kaka ser mislykket eller rar ut selv. De tror det skal være sånn. Og dermed kommer mine kommentarer skikkelig feil ut. Jeg fremstår som en besserwisser.
Om jeg bare kunne latt være å skrive noe som helst!
Da jeg startet å blogge i 2012 brukte jeg litt tid å se på hva andre matbloggere skrev og gjorde. Da oppdaget jeg at det ble bakt, sagt og skrevet umåtelig mye rart (i mine øyne). Blant annet leste jeg på en blogg at man godt kunne oppbevare en kokt vaniljekrem i 10 dager. Jeg var rystet! Istedenfor å kommentere blogginnlegget skrev jeg om det i et eget innlegg.
Okei, here we go – her kommer første eksempel på velmente råd gone wrong:
|
|
Når noen skriver at de har «utviklet» en vannbakkelsoppskrift, da vrir konditoren seg innvendig. Da kommer besserwisseren frem i meg og jeg får lyst til å belære vedkommende et og annet om grunnoppskrifter.
Altså, det var ikke vondt ment. Jeg fikk bare lyst til å si noe om at dette kanskje ikke så helt riktig ut.
Jeg har anonymisert vedkommende, men la meg bare si det sånn – det ble ingen flere likes på mine bilder etter denne samtalen…
Joda, jeg har flere eksempler:
|
Å slenge på et jeg-ler-meg-ihjel-emoji her var jo bare et forsøk på å ikke virke så seriøs. Litt sånn: ta denne kommentaren med et smil, da!
Åh, jeg er jo bare helt håpløs. |
Som nevnt, jeg husker alle gangene jeg har kommentert, men kan ikke vise flere eksempler. Fordi jeg ikke vil henge ut noen. Selv med anonymisering ville dere sett hvem det var.
Heldigvis kjenner jeg flere av dem jeg har kontaktet eller kommentert bildene til. De fleste har tatt kommentarene med et smil og skjønt at det bare er velment (og TUSEN takk for det!). Men det gjelder ikke alle.
Den verste reaksjonen har jeg stadig friskt i minnet, det skjedde for kort tid siden. Jeg kommenterte en blogger som hadde lagt ut ei bløtkake på bloggen sin, med oppskrift på kakebunn, fremgangsmåte og hele pakka. Det var ikke så vanskelig å se at kaka var satt sammen av kjøpebunner.
Jeg klarte ikke å la være å kommentere og knatret løs på tastaturet. Forstå meg rett: Det er INGEN TING i veien for å bruke kjøpebunner når du lager bløtkake, men da skriver du at det er det du har brukt. For meg fremsto dette som juks og fanteri. Og for å være helt ærlig: jeg ville at flere skulle se at jeg hadde avslørt «jukset». Hornene vokste i panna mens jeg skrev.
Det måtte jo gå galt. For å si det forsiktig: Den kommentaren falt ikke i god jord. Jeg fikk huden full tilbake. – Pass dine egne saker, du moralens vokter! skrev bloggeren til meg i en lang, rasende tirade. Jeg sa som sant var at jeg angret på hele kommentaren.
Hadde jeg bare kunnet binde fingrene sammen og latt være å kommentere!
Jeg følger ingen bloggere fast (det skal kanskje flere være glad for), kommenterer ytterst sjelden, men de gangene jeg har gjort det ser jeg helt klart at det kanskje har kommet feil ut.
Jeg skjønner mange har oppfattet meg som prektig og arrogant, og til alle dere som har opplevd mine håpløse kommentarer har bare en ting å si: UNNSKYLD. Jeg skal slutte å blande nesa mi i andres bakverk. Fra nå av er det helt slutt. Jeg lover.
|
|
|
Astrid
Hei, jeg lurte veldig på hva en ‘besserwisser’ var for noe, men etter å ha lest dette, må det være en busybody. Jeg synes at du har rett til å kommentere, og hvis folk ikke tåler det, så er det synd. Don’t take it to heart! 😆
TJ
Synes ikke det var feil av deg å kommentere 😊
Ang bløtkaken du skriver om, så tror jeg at vi tenker på samme. Jeg syns der var rartast vi ikke fikk sett prosessen, men bare ferdig produkt. At en kakebunn ble delt i fire og at to kakebunner hadde stekeskorpe fant jeg også litt rart 😉 ( i tillegg manglet dynk og bær eller annet fyll)
Linda Wangen
Jeg tenker som så at du som konditor har mer peiling enn mange av oss andre, matblogger eller ei, og har lov til å fortelle dersom ting ikke er helt som de burde være😉 Man kan selvfølgelig tenke seg om to-tre ganger før man poster, så det ikke blir så alt for krasse kommentarer, men jeg ser likevel ikke noe galt i det😊
Renate Hatlem
Men kommentaren din ang morsdagskaka til Kiwi var heilt innafor😂 Var heilt enig i den😘
Anne Gro
Dyktige fagfolk skal man lytte til, og du har all rett til å påpeke juks og mangler i en oppskrift. Fortsett med det!
Agnete
altså, aner ikke hvilket innlegg det gjaldt med den kakebunnen – men hallooooo, det var da være lov å kommentere, og gjerne med litt glimt i øyet (smileikon etc etc) Man blir da ikke noe moralens vokter av den grunn. Og seriøøøøst, presenterer man ferdigbunn som selvlaget så får man jaggu finne seg i en kommentar om det! (Og: hallelulja for ferdigbunner! Men ikke si du har mekket det selv!!)
Anne på Moseplassen
Haha, her kjenner jeg meg veldig igjen!
Det hender jeg ser folk gjør og anbefaler ting jeg synes er en skikkelig dårlig ide. Altså ikke bare sånn «flere veier til rom», men direkte feil.
Men det som skjer veldig ofte er at folk bruker feil navn på plantene (eller fugler). Sånn veldig feil. Og det vriiiir seg i meg. Jeg prøver å la være å si noe, men av og til må jeg bare, for galskapen sprer seg jo.. Og det er umulig å si i fra til fremmede og perifer uten å fremstå som en ekling. Så jeg prøver å la være, med mindre de har tagget meg eller noe sånn, da blir det straks værre (jeg hater feks russeblåstjernesesongen for den blir plutselig hetende både blåklokke og blåveis, som er to av våre mest distinkte blomster og absolutt ikke ligner den lille blå teppeprodusenten…)
Konditor-Elin
Haha, godt det er flere som sliter. Jeg knyter nå bånd på fingrene for å la være å si noe som helst. Men sliter! Da skal jeg tenke på deg, Anne, tenke at det er flere som har det som meg 🙂