Epletid

Epletid

Noen epleoppskrifter….

Eplemos
1 kg epler
1,5 dl vann
2-300 g sukker

Kokes opp under svak varme.

Tilslørte bondepiker
Visste du at du kan lage kavringer nesten selv? Bruk luftige «kjøpe-boller» uten rosiner(gjerne tørre). Skjær de i to og legg på bakeplate. La tørke i ovnen natten over på 50-75 grader.

Eplemos ca.500g
Knust kavring ca. 5 stk
Fløte ca. 1/2 liter

Slik gjør du:
Husk at du ikke behøver å følge denne oppskriften slavisk! Liker du mye syltetøy tar du det, liker du mye krem, pisk en liter -eller er kavringsmulene best, knuser du bare flere. Hensikten er at du har -et lag syltetøy -et lag kavring -et lag pisket krem. Dette gjentas til bollen er full – eller du ikke har flere ingredienser igjen.

Eplekake
125 g smør
125 g sukker
125 g hvetemel
2 egg
1 ts bakeplver
3-5 epler
evt. hakkede mandler

sukker og kanel

Smør og sukker piskes luftig. Tilsett eggene, ett for ett. Mel og bakepulver røres inn til slutt. Has i en smurt kakeform. Eplene skrelles og legges på toppen. Mandler, kanel og sukker strøs på toppen.

Steketemperatur ca. 180- 200 grader
Steketid 30-40 minutter

Høst er epletid, og har du et tre fullt – hvorfor ikke lage noe godt? Du kan fryse båter, tørke, lage eplemos, lage eplete av skallet, eplesaus, steke som dessert eller rett og slett spise det rått. Eplet (særlig skallet) er vitaminrikt og inneholder minst seks mineraler. Men frøene er giftige i større mengder!

Eplet sies å ha sin opprinnelse fra Kaukasusfjellene og historien går helt tilbake til steinalderen. Eller enda lenger tilbake skal vi ta bibelhistorien bokstavelig. Skjønt, flere vil ha det til at det ikke var et eple Eva spiste av i Edens have, heller en aprikos eller en fiken. Egyptere, Romere og Grekere spiste alle epler i gammel tid. 400 e.kr finnes 37 forskjellige epleslag nedskrevet, og i dag over 1000!

Komersielle krefter jobber kontinuerlig for å komme frem til «det perfekte eplet» som gir gode avlinger, er resistent mot sykdommer, god på smak og med et tiltalende utseende selv etter pakking og lang transportering. I Norge ble det første epletreet plantet i Hardanger for 200 år siden. Vi dyrker epler i hele Sør-Norge, helt opp til Møre og Romsdal, som for øvrig er verdens nordligste område for kommersiell fruktdyrking.

Eplets mangfoldige bruksområder kan ikke måle seg med noen annen frukt. Det kan nytes hele dagen, til hvilket som helst måltid, i hvilken som helst rett. Eple kan spises i kjøttretter, i salater, på brødskiva, i desserter, rått, bakt, kokt eller stekt. Av epledrikke finner vi bl.a Eplemost, Cider eller eplebrennevinet Calvados. Mange sverger til eple-eddik som et vidundermiddel for de fleste plager. Et par spiseskjeer i et glass vann 2-3 ganger daglig skal gi ny egergi og hjelpe på alt fra halsbrann til blodomløp.

Fra et gastronomisk synspunkt kan epler deles inn i tre grupper:
Epler for all-bruk, epler for matlaging og epler for å spises rå. Epler for matlaging er faste, gjerne sure epler, men selvfølgelig kan man bruke alle typer. Når du skal handle epler i butikken skal du se etter faste, blanke og fargerike sorter. Umodne epler har en tendens til å virke bleke i farge og vil sjelden få en god smak samme hvor lenge du lar de ligge fremme. Et overmodent eple vil gjerne virke unormalt stort. Det er ofte melete, uten smak og nær sagt ubrukelig. Er du usikker, klem en finger på eplet og se om det setter merker. Alle har sine favoritter, og nå på høsten er det ingen ting som er bedre enn norske epler! Av norske eplersorter kan jeg nevne; Aroma, Summerred, rød og grønn Gravenstein, rød Prins, Quinte og Åkerø som de største.



Ingen kommentarer

Legg igjen kommentar

Kommentar
Navn
E-post
Website

hits