Sissels «Jordbær på rømmen»

Møt Sissel! Stanges stolthet 🙂 Sissel og jeg møttes på Sogn videregående skole i Oslo i forrige århundre. Vi skulle begge bli konditorer. Og skikkelig gode skulle vi bli, det var det ingen tvil om. Sissel og jeg fant tonen fra første dag. Jeg var et ukyssa søndagsskolebarn med tannregulering på tenna, mens Sissel hadde flytta for seg sjøl, var verdensvant og hadde et liv som ei selvstendig dame. Arbeidsom, inkluderende, nysgjerrig og morsom. Sånn har Sissel alltid vært. Hennes uslepne stangedialekt gjorde meg ofte til en oversetter. Denne dama har aldri lagt skjul på hvor hun kommer fra.  

Felles for oss begge var iveren etter å skape konditorkunst. På Sogn hadde vi fantastisk inspirerende lærere som hele tiden ga oss nye utfordringer. De dro oss med på konkurranser og dannet grunnlaget for oss begge. 

Vi har reist land og strand rundt sammen og konkurrert i sukker og sjokolade, men da jeg etter kort tid havnet i familiebedriften, startet Sissel sitt eventyr på de syv hav. Hun har i flere år jobbet på cruiseskip og har reist jorden rundt, vært på Svalbard, på Geilo og en drøss andre plasser. I mange, mange år – før Facebook – skrev vi brev. I går fant jeg et kort fra Sissel sendt fra Panamakanalen, datert 1994. Et typisk Sissel kort – kjøpt av en lokal kunstner. Håndmalt. 

Sissel ser detaljene. Hun er etter min mening en av Norges beste konditorer, men er ikke den som skryter av hvor dyktig hun er. I dag finner du henne på Hurtigruta, nærmere bestemt på Trollfjord. Hun har i alle år jobbet hardt og er den eneste fra mitt kull på Sogn (jeg vet om) som fortsatt jobber som konditor. 

Denne konditordama er rett og slett sjelden god vare.